Viewing entries in
Behandling & forebygging

Renhold av tennene

 

For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold. Her følger noen råd om hvordan du best kan ta vare på tennene dine:

Ha regelmessige måltider og unngå småspising mellom måltidene. Om du må spise noe mellom måltidene, ta frukt eller grønnsaker i stedet for noe søtt.

  • Reduser inntak av sukkerholdig mat og drikke. Brus kan for eksempel erstattes med vann som tørstedrikk.

 

  • Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke. Avslutt gjerne måltidet med basiske matvarer som for eksempel ost eller melk.

 

  • Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.

 

  • Rengjør mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder.

 

  • Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Mellomromsbørster er spesielt godt egnet til å holde rent dersom du har en bro. Tannlege eller tannpleier kan hjelpe deg med å velge korrekt størrelse på børsten.

 

  • Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier. Disse kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste eller tungeskrape vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen og på denne måten bidra til friskere forhold i munnhulen. Bakteriebelegg på tungen kan også fjernes med tannbørsten.

 

  • Ekstra bruk av fluor vil være med på å styrke tennene. Dette finnes blant annet i form av tabletter og skyllevæske og kan brukes daglig.

 

Selv om både kosthold og renhold er godt, bør man få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som bør behandles.

Rotfylling

Hva er en rotfylling?

Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone (porselen). 

 

Hvorfor må en tann rotfylles? 

Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke tilhele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen (fig. I). Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter (fig. II). En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at en får kontroll på infeksjonen (fig. III). På denne måten kan tannen reddes (fig. IV).

 

Smerter og hevelse etter utrensing

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning kan antibiotika være nødvendig. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning. 

Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

 

Hva er alternativet til rotfylling?

Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

 

Hvordan er prognosen?

En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker. 

De vanligste er:

  • sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort

  • ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise

  • forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen

  • kraftige avbøyninger på roten

  • tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

 

Hva koster en rotfylling?

Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

 

Viktig!

I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår. 

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.

  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.

  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.

  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Tanngnissing

Tanngnissing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg. 

 

Tegn på tanngnissing

Om man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Disse blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen) slik at tannbenet (dentinet) blir synlig. Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige. 

Tanngnissing/-pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekk-dannelser i tennene.

De som gnisser tenner om natten kan våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Til sist vil tanngnissing kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv så vel som for partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy.

 

Behandling av tanngnissing

Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være en fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning (autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten. 

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing kan tennene etter hvert bli svært slitte. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av fyllinger eller med kroner. Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse trygdestøtte. Det er tannlegen som vil vurdere om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

 

Tanngnissing hos barn

Det er ikke uvanlig at barn skjærer tenner om natten. Selv om det høres ille ut, er det oftest helt ufarlig. Det er ikke vanlig å behandle barn som er plaget med tanngnissing og for de fleste vil tanngnissingen gi seg når melketennene etter hvert erstattes med permanente tenner.

Tannfraktur

Tenner med store fyllinger

I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle. Det er heller den totale belastningen over tid som er utslagsgivende og tidspunktet for tannfrakturen er ofte tilfeldig. 

Dersom en tann knekker på denne måten, bør man kontakte tannlege snarest for å få den reparert.

 

Rotfylte tenner

Tenner som er rotfylt, eller som er under rotfyllingsbehandling, er særlig utsatt for å knekke. Slike tenner har ofte hatt store og dype hull som er reparert med fyllinger. Derfor vil den gjenstående tannsubstansen være svekket. Når tannen skal rotfylles, må det i tillegg lages en åpning inn til nerven som vil medføre en ytterligere svekkelse av tannen. Man ser også at tannen ”tørker ut” når nerven er renset bort, noe som kan bidra til en utvikling av allerede eksisterende sprekkdannelser. 

En tann som er underveis i rotfyllingsbehandling, er fylt med en bakteriedrepende salve og tettet igjen med en midlertidig fylling. Dersom noe av tannen eller den midlertidige fyllingen knekker, er det fare for at nye bakterier kan komme inn og infisere tannen på ny. Man bør derfor snarest ta kontakt med tannlege hvis dette skulle skje. 

 

Fylling som knekker

På samme måte som tenner, kan også fyllinger knekke. Dette kan for eksempel skje om man er uheldig og belaster fyllingen for hardt ved tygging. Ofte ser man imidlertid at fyllingen da er svekket i forkant, for eksempel ved at den har et hull i kanten. En fylling med hull i kanten vil tåle mindre tyggetrykk og knekke lettere.

Det er viktig å kontakte tannlege snarest om man har en knekt fylling. Dette er særlig viktig dersom den frakturerte fyllingsbiten blir liggende på plass. Det vil da være umulig å holde rent og et eventuelt hull under fyllingen vil raskt bli større.

 

 

 

Behandling av knekt tann: 

 

Fyllingsterapi: 

I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Man vil først fjerne den gamle fyllingen i tannen og deretter bygge opp med en tannfarget fylling i plast (kompositt).

 

Porselensinnlegg:

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull. Først må tannen slipes til. Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass. Et innlegg regnes som en mer holdbar behandling, sammenliknet med en vanlig fylling i plast.

 

Kroneterapi

Dersom tannen er veldig svekket, kan det vise seg at en stor fyllingsoppbygging ikke vil være sterk nok. Dette kan særlig gjelde for rotfylte tenner. Da kan en keramisk krone (porselenskrone) være et bedre alternativ. Å få fremstilt en keramisk krone innebærer at tannen slipes og formes til slik at en porselenstann kan sementeres utenpå. 

Porselenstannen lages av en tanntekniker og er sterkere og penere i forhold til en vanlig fylling. Prosessen er imidlertid tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

 

 

Syreskader

Syreskader på tennene er et økende problem i dagens samfunn. Kostholdet har endret seg, og både mat og drikke kan inneholde skadelige syrer. Hyppig inntak av brus, juice og sportsdrikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for ulike typer av frukt, for eksempel sitrusfrukter.

Typiske tegn på syreskader er: 

  • tynnslitt emalje
  • ising i tennene
  • hakker/ groper i emaljen 
  • tenner med gulere felter og mattere overflate

Syreskader er permanente og det er derfor viktig at de oppdages tidlig. Slik kan man sette inn tiltak for å forhindre alvorlige skader på tennene.

 

Hvordan beskytte tennene mot syreskader:

  • Unngå småspising mellom måltidene.
  • Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. ost eller melk.
  • Drikk mindre brus, juice og syreholdige sportsdrikker.
  • Det kan være lurt å skylle munnen med vann etter inntak av syrlig mat og drikke.
  • Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke.
  • Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt.
  • Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.

 

Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes.

Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene.

Infraksjoner

Hva er en infraksjon?

En infraksjon vil si det samme som et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre derimot kan ha store plager fra tenner med infraksjoner. 

 

Symptomer

Det vanligste symptomet ved infraksjoner i tenner, er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når man tygger på noe hardt (fig. IV). I mange tilfeller kan man også oppleve smerte i det man ”slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og forsvinner kort tid etter at belastningen opphører. Ofte vil tannen også reagere på kaldt og eventuelt på varmt.

 

Diagnose hos tannlegen

Infraksjoner viser ikke på røntgenbilder. Det må derfor foretas en klinisk undersøkelse for å lokalisere infraksjonen. Ofte vil man kunne finne den ved at pasienten biter sammen på en ”bitepinne” i plast. Man vil da kunne utløse en iling i tannen når man biter sammen på det ”riktige” stedet. Andre ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdannelser direkte. Fra tid til annen er det likevel ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

 

Behandling av tenner med infraksjoner

Behandling av tenner med infraksjoner avhenger av flere faktorer. Hvilken behandlingsform som velges styres blant annet av antall infraksjoner i tannen, hvordan infraksjonene forløper og graden av plager fra tannen. 

Fylling: I enkle tilfeller kan man fjerne gamle fyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en fylling i plast.

Krone: Dersom det forekommer flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en krone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den. 

Rotfylling: Dersom infraksjonen medfører at bakterier infiserer tann-nerven, vil det være nødvendig å rotfylle tannen før den restaureres. Det vil da i mange tilfeller være nødvendig å restaurere tannen med en krone.

Trekke tannen: I de tilfeller sprekkdannelsen deler tannen i to, kan det være nødvendig å trekke tannen.

Avvente tannbehandling: Dersom man ikke klarer å påvise hvor plagene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

 

Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner fører frem i første omgang. Dersom symptomene fortsetter etter at tannen er reparert med en fylling eller krone, kan rotfylling være nødvendig for å løse problemet. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar.

Når man starter å behandle en tann med infraksjoner vil prognosen være usikker. 

Ising - børsteskader

Følsomme tannhalser

Mange er i perioder plaget med ising i tennene. Den vanligste årsaken til slike plager er følsomme tannhalser. 

Figur I viser en tann i snitt med normale tannkjøttsforhold. Vi ser at tannkjøttet ligger tett inntil tannkronen. Feil bruk av tannbørsten, eller en betennelse i tannkjøtt og tannfeste, kan over tid få tannkjøttet til å trekke seg tilbake (fig. II). Den blottlagte rotoverflaten er ikke beskyttet av emalje, og vil ofte være følsom for kaldt, syrlig eller ved berøring, for eksempel ved tannbørsting. 

På lengre sikt kan feil børsteteknikk medføre slitasjeskader på selve tannen (fig III). Dersom skaden blir dyp, kan det bli nødvendig å restaurere tannen med en fylling (fig IV). 

 

For å lindre følsomme tannhalser kan du: 

  • Børste skånsomt og bruke mykere tannbørste.
  • Skylle med fluorskyll daglig. 
  • Bruke spesialtannkrem mot ising. Tannlegen eller tannpleieren kan komme med gode råd om hvilken tannkrem som bør benyttes.
  • Ikke skylle ut tannkremen etter børsting, men la den virke i munnen.
  • Smøre spesialtannkrem mot ising på den følsomme tannhalsen, og la den virke på tannen.
  • Få behandlet tannhalsen med effektiv fluorlakk hos tannlege eller tannpleier.

 

Andre årsaker til ising i tennene

Dype eller utette fyllinger, større kariesangrep og sprekkdannelser i tennene kan også medføre ising. Ofte vil tannlegen kunne løse problemet ved å legge en tett fylling i tannen. Dersom nerven er for skadet, kan det være nødvendig å rotfylle tannen først.

Visdomstenner

Vansker med renhold

Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene.

Plakk og matrester kan da legge seg inn under tannkjøttet og resultere i plagsomme betennelser rundt tannen. Typiske tegn på slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøttet rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Det kan også forekomme vond lukt eller smak fra området på grunn av bakterieinfeksjonen.

Om man har slike plager relatert til en visdomstann, kan tannlegen skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig. Tidvis er det i tillegg nødvendig med antibiotika for å roe ned infeksjonen. Visdomstenner som er disponert for denne typen problemer, bør fjernes

 

Hull i tennene

Et annet vanlige problem med visdomstenner er karies (hull i tennene). Vansker med renhold kan over tid gjøre at det utvikles hull i selve visdomstannen, eller i tannen foran.

En visdomstann med hull kan ofte repareres med en fylling, men i mange tilfeller kan det være fornuftig å få den fjernet.

 

Fjerning av en visdomstann

En visdomstann som er helt frembrutt, kan ofte fjernes med vanlig tanntrekking. Dersom røttene er kompliserte eller tannen ikke er brutt helt frem, kan det være nødvendig med en operasjon for å få den ut. I begge tilfeller skjer inngrepet under lokalbedøvelse. For ytterligere informasjon om fjernelse av visdomstenner, se temaet ”Tanntrekking / kirurgi”.

Dårlig ånde

Dårlig ånde kan ha flere årsaker, men skyldes ofte forhold i munnhulen. Der finner man bakterier som bryter ned matrester og danner illeluktende svovelgasser. 

Mange er gjerne ikke klar over at de har dårlig ånde. For å finne ut om man har det, kan man for eksempel lukte på en tanntråd som er brukt mellom de bakerste tennene.

 

Hva kan man gjøre for å motvirke dårlig ånde?

  • Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når du ser at busten begynner å sprike. Har du proteser, må også disse holdes grundig rene.

 

  • Mye plakk og bakterier samler seg mellom tennene. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder. 

 

  • Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

 

 

  • Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier som kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen og på denne måten bidra til friskere forhold i munnhulen. Man kan også bruke tungeskrape eller vanlig tannbørste for å rengjøre tungen. 

 

  • Sink-holdige preparater kan også være med på å nøytralisere dårlig ånde. Disse kommer blant annet i tablettform, som tannkrem med sink eller som skyllevæsker.

 

 

  • Husk å spise regelmessig. Dersom man ikke spiser regelmessig, vil kroppens celler begynne å bryte ned fett. Dette kan gi dårlig ånde. Å spise stimulerer også spyttproduksjonen og er dermed med på å nøytralisere dårlig ånde.

 

  • Få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som kan gi dårlig ånde.

 

Andre forhold som kan gi dårlig ånde

Enkelte sykdommer kan også gi dårlig ånde. Eksempler på slike er betente mandler, luftveis-infeksjoner, diabetes og leversykdom. I tillegg vil munntørrhet gi gode forhold for bakterievekst og dermed også kunne gi dårlig ånde.

Dersom det mistenkes at slike forhold er årsaken til dårlig ånde, bør fastlegen kontaktes.

Kirurgi og -postop info

 

Etter tanntrekking / kirurgisk fjernelse av visdomstann skal du:

  • stanse blødningen ved å presse en steril kompress mot såret. Dette tar normalt 20-30 minutter.
  • la såret være mest mulig i ro. Ikke kjenne borti med tungen.
  • ta første smertestillende tablett innen 30 - 45 minutter. Svelges med vann.
  • vente 2 timer med å spise. Tygg maten på motsatt side de første dagene.
  • vente 6-12 timer med å røyke.
  • unngå kraftig munnskylling de første 2-3 døgn.
  • unngå harde anstrengelser (tung løfting, trening, etc.) de første dagene.
  • unngå tannbørsting i operasjonsområdet den første uken. Tennene forøvrig pusses som normalt.
  • skylle munnen med klorhexidinløsning (f.eks. corsodyl) morgen og kveld i 1 uke (kun ved kirurgisk inngrep). Skyll ut tannkremrester før du bruker corsodyl.

Smertestillende tabletter:

Det kan forventes noe hevelse og smerter den første uken. Det er anbefalt at du tar smertestillende tabletter på følgende måte:

Svake smerter: 1 tabl. Ibux 600 mg. tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-5 timers mellomrom. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår).

Moderate smerter: 1 tabl. ibux 600 mg. + 2 tabl. paracet 500 mg. tas samtidig etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta doseringen ved behov med 4-5 timers mellomrom. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår).

Sterke smerter: 1 tabl. Paralgin forte eller Pinex forte tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-6 timers mellomrom. (Merk: unngå bilkjøring ved bruk av paralgin forte / pinex forte).

 

Eventuelt:

• I enkelte tilfeller legges en liten tøybit med antibiotikasalve i operasjonssåret. Denne skal normalt fjernes etter 1 døgn. Om man ikke klarer dette selv, bør tannlegen kontaktes.

• Eventuelle sting skal normalt fjernes hos tannlegen etter ca. 1 uke.

NB! Dersom smertene øker etter 1 - 2 døgn, kan dette skyldes betennelse i kjevebenet. Man bør derfor ta kontakt med tannlegen dersom noe virker unormalt eller om man har spørsmål.

Kirurgi og - preop info

Informasjon før behandling

Tanntrekking eller kirurgisk fjernelse av tann

Det kan være flere årsaker til at en tann må fjernes. På grunnlag av en klinisk undersøkelse og røntgenbilder, kan tannlegen vurderer om tannen kan trekkes på vanlig måte, eller om den må opereres ut. Inngrepet skjer i begge tilfeller under lokalbedøvelse. Dersom tannen må opereres ut, vil man brette tannkjøttet til side, fjerne nødvendig kjeveben og dele tannen opp etter behov. Behandlingen avsluttes ved at såret renses og det settes et nødvendig antall sting.

 

Etter inngrepet:

Når bedøvelsen går ut (etter 3-4 timer), vil det bli noe smerter i området. Du vil derfor få smerte-stillende tabletter eller resept på smertestillende tabletter med deg.

Det er anbefalt å ta det med ro de første dagene etter at tannen er fjernet. Unngå derfor hardt fysisk arbeid, trening o.l. i denne perioden.

Det kan også forekomme hevelse og gapevansker i noen døgn etter inngrepet.

 

Komplikasjoner

Ethvert kirurgisk inngrep medfører en liten risiko for komplikasjoner. Eksempler på slike komplikasjoner er forlenget blødningstid eller smertefull etterbetennelse i kjevebenet.

Ved fjerning av visdomstann i underkjeven kan nummenhet i halve tungen og leppen oppstå. Dette skjer svært sjelden (i mindre enn 1 % av operasjonene) og går vanligvis over av seg selv.

I overkjeven kan man en sjelden gang oppleve at fjerning av tannen medfører en liten åpning inn til bihulen. Du vil i så tilfelle bli informert om dette og nødvendig behandling blir utført.

 

Generell helse

Vi ønsker å gjøre inngrepet så trygt som mulig. Det er derfor viktig at vi har oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

  • medisiner
  • sykdommer
  • allergier
  • unormal blødningstendens
  • tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling
  • graviditet
  • angst for tannbehandling

Munntørrhet

Spyttets funksjoner

I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

  • fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt
  • motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen
  • starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelging
  • rense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier

 

Årsaker til munntørrhet

Dersom spyttkjertlene produserer for lite spytt, vil man kunne oppleve dette som munntørrhet. Den vanligste årsaken til munntørrhet er bivirkninger fra ulike legemidler. Dette kan for eksempel gjelde medisiner mot høyt blodtrykk, depresjon, astma og allergi.

Kreftpasienter som blir bestrålt mot de store spyttkjertlene, vil kunne oppleve at spyttproduksjonen reduseres betraktelig.

Videre vil enkelte sykdommer som blant annet diabetes, revmatisme og Sjøgrens syndrom også kunne medføre munntørrhet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at flere opplever redusert spyttproduksjon med økende alder.

 

Konsekvenser av munntørrhet

Munntørrhet kan ofte medføre at man våkner om morgenen og er ubehagelig tørr i munnen. Mange får også avbrutt søvnen på grunn av behov for å drikke i løpet av natten. For de som har proteser (gebiss) kan det være vanskeligere å få disse til å fungere. 

Om man produserer lite spytt, kan slimhinnene bli mer såre, og snakking, tygging og svelging kan føles ubehagelig. Samtidig vil smaksopplevelsen av mat og drikke reduseres. 

Munntørrhet kan føre til økt risiko for hull i tennene, tannkjøttssykdommer og soppinfeksjoner i munnhulen. Mange vil også kunne oppleve dårlig ånde som et resultat av redusert spyttproduksjon.

Periodontitt

Hva er periodontitt?

Periodontitt er en betennelse i tennenes støttevev. Betennelsen kan skyldes dårlig munnhygiene og gjør at kjevebenet rundt tennene brytes ned. Om tilstanden ikke behandles, kan det føre til at tenner løsner og må fjernes.

 

Tegn på periodontitt

Omlag 10 % av den voksne befolkning utvikler alvorlig periodontitt. Ved periodontitt er det få subjektive symptomer. Enkelte vil likevel kunne oppleve dårlig ånde og blødning fra tannkjøttet. Tannkjøttet vil også være noe ømt og hovent. Senere i sykdomsforløpet vil tenner kunne bli løsere, og eventuelt flytte på seg. 

 

Utviklingen av periodontitt

Mangelfullt renhold kan gi en overfladisk betennelse i tannkjøttet (gingivitt). Tannkjøttet blir da hovent og får en mørkere rødfarge. Det vil også blø ved berøring og føles ømt. Dette skyldes bakterier og mykt belegg som blir liggende langs tannkronen (fig. I). 

Dersom belegget ikke fjernes, vil det over tid forkalkes og bli hardt. Det er dette vi kaller tannsten. Tannsten forsterker betennelsen som fører til at benet rundt tennene brytes ned (fig. II). På denne måten vil tannsten og bakteriebelegg kunne strekke seg stadig lenger ned langs rotoverflaten (fig. III). Bentapet kan over tid bli så omfattende at tenner løsner og eventuelt må fjernes (fig. IV). 

Normalt går det mange år før en tann går tapt som følge av periodontitt. Av og til opplever man likevel hurtig nedbrytning av tannfestet. Dette skyldes spesielle bakterier og det kan i slike tilfeller ofte være nødvendig med antibiotika som en del av behandlingen.

 

Behandling av periodontitt

Tannlege eller tannpleier starter med en grundig undersøkelse der sykdommens alvorlighetsgrad kartlegges. Det lages deretter et individuelt tilpasset behandlingsopplegg.

God munnhygiene er en forutsetning for at behandlingen av periodontitt skal bli vellykket. Behandlingen vil derfor innledes med hygieneopplæring. Det blir da demonstrert korrekt børsteteknikk og gitt opplæring i bruk av hjelpemidler for renhold mellom tennene.

Neste behandlingstrinn består i å fjerne belegg og tannstein fra tennenes rotoverflate. Målet er å etterlate glatte rotoverflater slik at det blir lettere å holde tennene rene. 

Behandlingen er tidkrevende og strekker seg vanligvis over flere tannlegebesøk. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med kirurgisk behandling for å få tilgang til rotoverflatene og kontroll over periodontitten. 

Plakk og tannstein dannes hele tiden. Etter endt behandling vil det derfor være nødvendig med oppfølgende kontroller og vedlikeholdsrens av tennene for å holde periodontitten i sjakk. Munnhygienen må kontrolleres, og instruksjonen må gjerne repeteres.

Selv om periodontittbehandlingen utføres korrekt og etter beste evne, kan man ikke utelukke at tenner likevel går tapt på sikt.

 

Andre forhold ved periodontitt

• Det er påvist at røyking fremskynder utviklingen av periodontitt og gir et dårligere behandlingsresultat. Det er derfor anbefalt å slutte å røyke.

• Stress, nedsatt immunforsvar, enkelte sykdommer og medisinbruk kan gjøre at nedbrytningen av kjevebenet skjer raskere. Arv er også en viktig faktor. Vær derfor ekstra oppmerksom dersom du vet at andre i familien har hatt problemer med tannkjøttet.

• Etter folketrygdloven § 5-6 kan det gis stønad til systematisk behandling av periodontitt. Det kan også gis stønad til å erstatte tenner som er gått tapt som følge av periodontitt.

Gingivitt

Gingivitt

Hva er gingivitt?

Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet (gingiva). 

 

Tegn på gingivitt

Et friskt tannkjøtt har lys rød farge og ligger stramt inntil tennene (fig. I). Et betent tannkjøtt får en mørkere rødfarge, det blir hovent og kan føles ømt ved berøring. Videre vil man kunne oppleve at tannkjøttet blør ved rengjøring og at det ligger mindre stramt inntil tennene. 

 

Hvordan oppstår gingivitt?

Mangelfullt renhold kan over tid føre til utvikling av gingivitt. Dette skyldes bakterier og mykt belegg (plakk) som blir liggende på tannen i kontakt med tannkjøttet (fig. II). Om man danner mye tannstein, vil også dette kunne medvirke til utvikling av gingivitt. Gingivitt oppstår lettest mellom tennene og ellers der det er vanskelig å holde rent.

 

Hvordan kan man forhindre gingivitt?

Gingivitt er en reversibel tilstand og grundig renhold kan gjøre tannkjøttet friskt igjen: 

• Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. Det er særlig viktig å fjerne belegget som ligger nærmest tannkjøttet. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.

• Mye plakk og bakterier samler seg mellom tennene. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

• Rutinemessig tannrengjøring hos tannlege eller tannpleier er også nødvendig for å sikre friske forhold i tannkjøttet. Hvor ofte dette bør gjøres er individuelt og avhenger av hvor fort plakk og tannstein dannes.

Kjeveleddsproblemer

Mange pasienter, og da særlig kvinner, opplever at de får problemer med kjeveleddene. Problemet kan starte i selve leddet, eller komme som følge av problemer med tenner eller tyggemuskulatur.

Et av de vanligste symptomene er klikking fra kjeveleddene ved gaping, noe som over tid kan gi sjenerende lyder ved spising. Også skrapelyder fra leddene kan oppleves som plagsomt.

Noen opplever at kjeven “låser seg”, så en ikke kan gape fullt opp. Andre opplever at kjeven går lett ut av ledd og at munnen låses i åpen stilling. Atter andre plages av smerter, enten fra selve leddet, eller fra hode, nakke eller kjevene.

Det kan være mange grunner til at slike leddplager oppstår. De kan ofte oppstå akutt, men kan også være senvirkninger etter tidligere skader.

Skader i selve leddet kan f.eks. gi arrvevsdannelser som kan resultere i klikkelyder.

Langvarig og kraftig gaping kan noen ganger gi forskyving av en liten bruskskive som ligger inne i leddet. Dette kan medføre klikking ved gaping. Over tid kan dette resultere i låsing av kjeven og redusert gapehøyde.

Også tannpressing /gnissing kan gi slike problemer over tid. Mange kan i tillegg få smerter i hode og nakke som følge av dette. Det kan ofte være vanskelig å se årsaken til smertene, fordi mange ikke er klar over at de gnisser tenner. Ofte blir de ikke oppmerksomme på dette før tannlegen informerer om det. Det kan derfor være lurt å spørre tannlegen om forhold rundt tennene kan ha sammenheng med smerter i hoderegionen.

Ved å gi råd og god informasjon, kan tannlegen gjøre pasientene bevisst på selve problemet, og årsaken til at dette kan ha oppstått. I mange tilfeller er dette, samt enkle øvelser, nok til å redusere problemene eller forhindre at de forverrer seg. I andre tilfeller benytter man seg av bittskinner i plast for å avlaste kjeveledd eller muskulatur. Kun i sjeldne tilfeller er tannregulering eller kirurgi nødvendig for å møte problemer i kjeveleddet.

Reinfisert rotfylling

Hva er en rotfylling?

Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone (porselen). 

 

Reinfeksjon av en rotfylling

En rotfylt tann er ofte svekket på grunn av store fyllinger og lite gjenværende tannsubstans (fig. I). Som resultat vil en rotfylt tann være mer utsatt for å knekke enn en tann som ikke er rotfylt (fig. II-III). Dersom rotfyllingen blir utsatt for lekkasje over lengre tid, kan bakterier komme til og lage en ny infeksjon i den rotfylte tannen (fig. IV). Der er derfor viktig å kontakte tannlege snarest dersom deler av en rotfylt tann knekker av.

På samme måte kan et dypt hull i tannen medføre at bakterier kommer inn til rotfyllingen og infiserer denne på ny (fig. V-VIII). Det er derfor svært viktig med grundig renhold, også rundt rotfylte tenner. 

Små sprekkdannelser i tannen kan også være en vei inn til rotfyllingen for nye bakterier. Slike sprekkdannelser kan være vanskelige å se, men tannen kan over tid vise symptomer på infeksjon. 

Dersom en rotfylt tann er restaurert med en krone, vil det i utgangspunktet være mindre fare for reinfeksjon av rotfyllingen. Dersom kronen løsner og faller ut, kan likevel nye bakterier komme til. Ta derfor kontakt med tannlege snarest dersom dette skulle skje.

I noen tilfeller kan det være en svært komplisert rotkanalanatomi som gjør det vanskelig å fjerne alle bakterier på en tilfredsstillende måte. Gjenværende bakterier kan da gi oppvekst for nye bakterier.

 

Behandling av tann med reinfisert rotfylling

Det man ofte vil forsøke først, er å gjøre rotfyllingen på ny (revisjonsbehandling). Dette innebærer at den gamle rotfyllingsmassen fjernes, samtidig som de nye bakteriene renses bort. Man legger deretter et bakteriedrepende innlegg innvendig i tannen og lar denne virke noen uker. Når tannen er fri for bakterier, fjernes innlegget og tannen kan rotfylles på ny. 

Etter at rotfyllingsbehandlingen er fullført, må tannen bygges opp igjen. Dette kan gjøres med en fylling eller ved hjelp av en krone. Ofte vil det være en fordel å restaurere tannen med en krone for å beskytte tannen. Dette er dyrere enn en fylling, men vil være en sterkere og penere løsning.

På grunn av vanskelig rotkanalanatomi eller andre problemer under behandlingen som hindrer kontroll over infeksjonen kan det i noen tilfeller være en mulighet å kombinere behandlingen med et kirurgisk inngrep hvor en kapper noen millimeter av rotspissen (rotspissamputasjon).

I de tilfeller der reinfeksjon av rotfyllingen skyldes sprekkdannelser i tannen, er det oftest umulig å få kontroll på infeksjonen. Selv om den gamle rotfyllingen fjernes og tannen renses på ny, vil sprekker være en innfallsport for nye bakterier. Det kan da bli nødvendig å fjerne tannen for å løse problemet.

Å revidere en rotfylling er en tidkrevende og kostbar behandling, særlig dersom tannen skal restaureres med en krone til slutt. Du kan derfor be om et kostnadsoverslag før behandlingen starter. Det er også viktig å vite at behandlingen ofte blir et siste forsøk på å redde tannen - alternativet vil være å ta tannen bort. 

 

Smerter og hevelse etter utrensing

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning kan antibiotika være nødvendig. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning. 

Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

 

Hvordan er prognosen?

Prognosen ved revisjonsbehandling er generelt dårligere enn ved førstegangs behandling. 

 

Hva koster en rotfylling?

Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

 

Viktig!

I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår. 

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.
  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Betennelse i nerven

Reversibel betennelse i nerven

Tenner med hull eller dype fyllinger kan fra tid til annen være opphav til murring og svak tannverk. Slike symptomer kan komme og gå i perioder og skyldes en irritasjon i pulpa, et hulrom midt inne i tannen fylt med nerver og blodkar. Hullet bør repareres, mens tenner med fyllinger ofte observeres i første omgang. Dersom pulpa er frisk nok, vil symptomene ofte roe seg ned av seg selv etter en tid. Dette kalles en reversibel pulpitt – en reversibel betennelse i nerven.

 

Irreversibel betennelse i nerven

I tilfeller der pulpa blir for skadet og infiseres av bakterier, kan den aldri bli normal igjen (fig. I). Tilstanden kalles da irreversibel pulpitt – en irreversibel betennelse i nerven. Dette er ofte forbundet med intense tannsmerter. I første omgang kan det være svært vanskelig å kjenne hvor smerten kommer fra, da den kan stråle både til over- og underkjeven. Etter hvert vil man likevel kunne lokalisere smerten til en bestemt tann. Om man ikke behandler tannen, vil pulpa dø og infeksjonen kan etter hvert spre seg til kjevebenet rundt tannens røtter (fig II).

 

Behandling av tann med irreversibel pulpitt

Om man ønsker å beholde en tann med irreversibel pulpitt, må man forsøke å rotfylle den. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort (fig III) og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen (fig IV). Dette gjøres med en tannfarget plastfylling eller en keramisk krone (porselenskrone).

 

Smerter og hevelse etter utrensing

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning kan antibiotika være nødvendig. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning. 

Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

 

 

Hva er alternativet til rotfylling?

Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

 

Hvordan er prognosen?

En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker. 

De vanligste er:

  • sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort
  • ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise
  • forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen
  • kraftige avbøyninger på roten
  • tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

 

Hva koster en rotfylling?

Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

 

Viktig!

I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår. 

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.
  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Herpes munnsår

Forkjølelsessår forårsakes av et virus (herpes simplex virus type 1). Sårene starter med kløe og prikking i huden på og rundt leppene. Etter hvert dannes små væskefylte blemmer som bryter ut i sår.

 

Årsaker til forkjølelsessår

Store deler av befolkningen er smittet med herpesvirus, men langt fra alle får utbrudd av forkjølelsessår. Viruset ligger latent i kroppen og kan reaktiveres i perioder med nedsatt immun-forsvar, for eksempel ved en forkjølelse. Hos enkelte forårsaker dette infeksjoner i form av munnsår på og rundt leppene.

Andre årsaker til utbrudd kan være perioder med stress eller om man er utsatt for sterkt sollys.

 

Behandling av forkjølelsessår

Behandling av herpes munnsår baseres i stor grad på virushemmende kremer som smøres på og rundt såret. Tannlege eller lege vil kunne skrive ut resept på egnet medikament.

Disse skal både gi raskere tilheling og redusere ubehag og smerter forbundet med såret. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, helst så snart man kjenner det begynner å prikke i huden.

 

Viktige råd

  • Oppretthold grundig håndhygiene i perioder med utbrudd og unngå å ta direkte på sårene. Vær oppmerksom på at herpesvirus kan smitte til andre steder på kroppen.
  • Det er også lett å smitte andre når såret er aktivt. Unngå derfor kyssing og ikke drikk av samme flaske som andre.
  • Bruk munnsårplaster. Dette fås på apotek og kan lindre ubehag ved utbruddet samtidig som det hindrer videre smitte.
  • Unngå sterk sol. Bruk eventuelt leppepomade med høy solfaktor.
  • Informer tannlegen på forhånd dersom du har tannlegetime samtidig med et aktivt herpessår.

Afte

Hva er after?

After (munnskold) er små, smertefulle sår som opptrer i munnhulen.  Sårene er runde eller ovale og dekket av en gulaktig hinne med en hissig, rød sone rundt. Sårene måler vanligvis 4-8 millimeter i diameter og de forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 uker.

After kan oppstå både på tungen, innsiden av leppene og ellers i munnens slimhinne.  Siden de er smertefulle, kan både spising, snakking og bruk av tannbørsten være ubehagelig.

 

Hvorfor får man after?

Man vet ennå ikke eksakt hvorfor after oppstår, men mye tyder på at problemet kan være arvelig. Om man har tendens til å få after, ser det ut til at flere faktorer kan virke utløsende:

 

  • Stress: Mange får hyppigere after i perioder med stress. Dette kan skyldes at immunforsvaret i slike perioder fungerer dårligere.
  • Traumer: Bittsår eller skader på slimhinnen fra for eksempel tannbørsten kan utløse after.
  • Tannkrem: Tannkrem som inneholder såpestoffet natriumlaurylsulfat ser ut til å kunne utløse after hos enkelte. 
  • Reaksjon på matvarer: Det ser ut til at enkelte får hyppigere after ved inntak av for eksempel sjokolade, mandler, tomat, syrlige drikker, med mer.
  • Vitaminmangel: Stadige utbrudd av after kan skyldes mangel på vitamin B, folinsyre eller jern.
  • Tarmsykdom: After kan forekomme ved enkelte tarmsykdommer, for eksempel cøliaki.

 

Behandling av after

Det finnes ingen kur mot after. Behandling som kan tilbys er derfor ofte basert på produkter som skal lindre symptomene ved å legge seg som en beskyttende hinne over såret. 

Om man ofte er plaget med after, bør man forsøke å finne den utløsende årsaken. Slik kan man redusere hyppigheten av utbruddene. Ofte kan første steg være å gå over til en tannkrem uten såpestoffet natriumlaurylsulfat - her vil din tannlege eller tannpleier kunne komme med gode anbefalinger.

Enkelte er plaget med særlig store og smertefulle after. I slike tilfeller kan medisinsk behandling forsøkes. Slik behandling bør kun utføres i samråd med tannlege eller lege.

Røyking

Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig og jo mer man røyker, dess større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har man en rekker mindre alvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.

Tennene kan også påvirkes av røyking. Det mest synlige er ofte misfarginger som setter seg på tennene og i fyllingskanter og gir et skjemmende smil. Videre er ca. 10 prosent av den voksne befolkning i Norge disponert for å utvikle alvorlig periodontitt. Dette er en betennelsestilstand som får kjevebenet rundt tennene til å brytes ned slik at tenner løsner og faller ut. Hos de som røyker vil utviklingen av periodontitt gå raskere og tilstanden vil være vanskeligere å behandle enn hos ikke-røykere

 

Slutte å røyke

Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Mange opplever likevel at det er svært vanskelig å få det til. Noe av det viktigste for å lykkes, er å være godt motivert. Man må derfor huske på at røykeslutt raskt gir redusert risiko for sykdomsutvikling.

Mange som slutter å røyke, klarer dette på egen hånd. Oftest må man gjøre flere forsøk, men sannsynligheten for å lykkes øker for hver gang. Det gjelder derfor ikke å gi opp.

Andre vil imidlertid trenge hjelp og støtte for å få det til. Hovedprinsippene vil i disse tilfellene være veiledning kombinert med medikamentell behandling.

Både fastlege, tannhelsepersonell og røyketelefonen (80 04 00 85) vil kunne gi gode råd og veiledning ved røykeslutt. Dette kan kombineres med nikotinplaster, nikotintyggegummi eller reseptbelagte medikamenter for best mulig effekt. Slike medikamenter demper abstinensplager, slik at overgangen til en røykfri tilværelse går lettere.

6 råd ved røykeslutt

  • Planlegg røykeslutten. Finn motivasjonen for å slutte og bestem en sluttdato.

 

  • Trapp ned på røyken først. Dette kan gjøre overgangen til røykeslutt lettere.

 

  • Når du slutter – slutt helt! Det er også viktig å ha en plan for hva du skal foreta deg når røykesuget kommer.

 

  • Bruk hjelpemidler som minsker abstinensene (f.eks. nikotinplaster ). Dette øker sannsynligheten for å lykkes.

 

  • Oppsøk hjelp dersom du ikke klarer å slutte på egen hånd. Både røykesluttkurs, program for røykeslutt på nett og røyketelefonen (80 04 00 85) kan være til stor hjelp.

 

  • Mange vil oppleve vektøkning etter røykeslutt. Pass derfor på kostholdet og forsøk å trene regelmessig i denne perioden.